I've got two places I like to be. Portugal is one.

Ja, jeg skal vel innrømme at denne bloggen har blitt satt litt langt nede på prioriterings-listen min den siste måneden, ganske så ironisk siden det har skjedd mye de siste ukene.. eller kanskje ikke, jeg kan jo alltids skylde på at jeg ikke har hatt tid? (det vil da bli en løgn). Jaja, nok om det. 

Jeg har tenkt å tildele dette innlegget til våre kjære venner fra Portugal, Petrov og Every. For godt over en mnd siden ble jeg beskyldt for å være en hippie, og som en hippie hadde jeg en oppgave i denne verdenen, dette gikk ut på å melde seg inn i couchsurfing.org. Greit nok det, jeg kan gjerne være hippie, jeg. 

Jeg skal faktisk ikke våse i vei om hva couch surfing går ut på, det ligger jo i ordet. Men å få det ned på bloggen at det er helt genialt, det er viktig. Jeg og Emma ble nokså bombandert de første ukene med meldinger og sofa-forespørsler fra verden over, men vi tenkte til slutt at noen måtte jo være de første. Vi fant ut at eurovision-helgen passet oss perfekt, siden vi helt enkelt hadde lyst til å gjøre noe annet enn å sitte klistret foran tv'n. Problemet ble da å finne noen av disse som ønsket å bo hos oss som ikke kom kun for å oppleve norsk eurovision-hysteria. Valget falt nokså enkelt på Petrov og Every, to dødshyggelige gutter fra Portugal som hadde nada interesse for eurovision som i stedet delte samme musikkinteresser som oss. I tillegg til dette spilte de selv gitar og sang, de var ikke allergiske mot katter og var udesevanlig glade i øl, perfekt! 

Vi hadde selvfølgelig ikke noe utgangspunkt å gå ut i fra siden dette var de første vi slapp inn i hjemmet vårt fra couchsurfing, men geez bedre gutter skal du lete lenge etter!! 

Her snakker vi gitarspilling og en myk stemme til kveldsmat hver kveld. Petrov var ikke sen om å fortelle meg at han hadde veldig lett for å sovne på fylla, og det resulterte helt enkelt i at vi tok de med en tur ut på byen sammen med våre venner. Og klokken 07.30 satte jeg og Every vår siste hånd på vårt kunstverk på Petrov. Det beste med disse gutta er at de ikke blir sinna for sånt, andre ville blitt irritert over en liten snurrebart, mens Petrov derimot var svært fornøyd med stringtrusa si. 

Nå vel, jeg tror nok ikke jeg klarer å komme til en ende hvis jeg skal notere alt om disse to og hvor gøy det var. Derfor avslutter jeg heller med at de egentlig ikke kan beskrives, men helt enkelt oppleves. De satte standaren for hvem vi kommer til å godta fra couchsurfing i fremtiden, og det skal litt til for å nå denne standaren. Og jeg vet at jeg taler for alle her i hjemmet når jeg sier at jeg savner disse to guttene fra Portugal. Mest sannsynlig så sees vi igjen til sommern i Portugal :)