the knife..

voksenlivet er ingen lek, herregud etter 20 går det jo bare nedover.. det føles iaf sånn akkurat nå, dødsnegativ pluss at det er mandag, kunne ikke blitt værre. men HEII, ca 1 mnd igjen til jeg sitter på skolebenken igjen, ja LENGE LEVE STUDENTLIVET og ikke minst stipend!!
jeg skal på jobb om noen timer, og jeg har ikke lyst. Emma kan du komme hjem nå? jeg jobber liiivet av meg..

a lovestory, part 1

det skal ikke være noe kliss på bloggen min, det sparer jeg helt enkelt til Emma kommer hjem fra sin eeeeeevig lange ferie i Trysil. klokka er midt i natta, jeg er dødssliten og jeg får ikke sove fordi jeg har satt på vaskemaskina.. men whatevs, jeg har nettopp hatt den beste uka i Lisboa, hos Every at the tower - jeg er heldig! mamma lærte meg at man skal sette pris på små gleder, hvordan skal jeg da håndtere de største gledene? jeg aner ikke, vet ikke om jeg skal gråte eller le.

Jeg har iaf vært produktiv mens jeg har vært i Portugal. Funnet meg huset jeg vil bo i, sett The xx, Florence + the machine, The Drums og La roux, vært innom 75% av alle apotekene i og rundt Lisboa og ikke minst funnet ut at jeg er luta lei Norge. 

Nå skal jeg gi natta en ny sjanse, har en hot date i drømmeland. 

I heard you play guitar..

I dag stikker jeg til Portugal og Lisboal. En uke i sol, varme og godt selskap, jeg gleder meg!! Petrov's nye melodica, en gitar og en stemme jeg kan sovne til, jada alle har lov til å være misunnelige.

"Walcott" er til Every. Fortsatt ikke lært meg den på gamle magnus i stua, håper du kan tilgi meg.
La Blogotheque ah. 

Music is a safe kind of high - Jimi Hendrix

Tirsdag 29. Juni 2010 begynte min to ukers ferie fra jobb denne sommern, to korte uker, kunne like så godt ha gitt meg fem dager eller en såkalt langweekend. MEN mamma har sagt at man skal ta til takke med det man får, så man kan ikke gjøre stort annet enn å utnytte disse to ukene. 

Dvs for under en uke siden satte jeg og Emma oss inn i Robin Hood og rettet snuta mot Borlänge for å leve seks dager i blodhete under Peace & Love for å få skikkelig smak på festivallivet. Jeg skal ikke klage på kun en regnværsdag under oppholdet, men jeg har vel aldri før vært så hummerrød i mitt liv. Solfaktor 20 biter ikke på denne dama, og det fikk jeg føle ekstra godt på i store folkemengder og ikke en skygge å finne innen 500m omkrets rundt teltet.. men hva gjør vel det? Jeg fikk jo se mange legendariske artister på fire dager!!

Peace & Love ble seks dager med magiske konserter og ufattelig god stemning, tross naboer på campingen, bajamaja og lang dusjkø. Jeg rakk til og med å fylle 20 hele år under festivalen og fikk to ganger unicorns og en bursdag jeg så sent som aldri vil glemme. 

¨

Ja, det var LEGENDARISK. Og nå sitter jeg forkjøla hjemme i sengen hjemme hos mamma, sovnet under bursdagsselskapet mitt med bestemor ved bordet og er fortsatt latterlig solbrent..men på tirsdag stikker jeg til Portugal og Every! Ih, jeg gleder meg!